EuroSTAR – Mennesker i fokus

humans

Årets EuroSTAR hadde en rekke foredrag som fokuserte på problemstillinger knyttet til test- og testlederrollen i tillegg til mange interessante anekdoter om alt som kan gå galt for oss som er opptatt av kvalitet som noe mer enn bare funksjonalitet.

Med fire samtidige foredrag til enhver tid og noe begrenset kloningskapasitet måtte vi tre stadig velge bort interessante tema, men her følger et lite utdrag fra det veritable smørgåsbordet vi hadde til rådighet:

Lyngaard og Janvit fra KMD (DK) snakket om hvor vanskelig det kan være å finne dyktige folk til å teste programvare. ”How to hire a true tester”. Med fokus på at så få, både innen HR og ledelse og dessverre også innen vårt eget ”nærmiljø”, forstår faget og hva som skaper dyktige og dedikerte test-personer og test-team.  Dette var virkelig et seminar vi gjerne hadde sett at representanter for rekrutteringsbransjen hadde blitt spesielt invitert til. For dette var grunnopplæring for HR, ledelse og rekruttering.

Tony Bruce (UK) holdt et spennende innlegg om testlederen som tankeleser – hvordan det nærmest forventes at testere og testledere på magisk vis skal gjette seg til hva oppdragsgiver og utvikler har tenkt. Han stresset betydningen av å stille spørsmål, gjøre seg dum og ikke forstå og drodlet også rundt egenskapen å stille gode spørsmål. Vi må ikke bare tenke på hva som forventes av oss, men like mye på intensjonene bak og organisasjonen rundt. Stadig reformulere og lete etter ny mening. Kanskje dro han det litt langt? Det ville strengt tatt blitt lite tid til overs for faktisk arbeide for hans ideelle testleder? Poenget han ville ha fram, at du som testleder alltid kan spørre en gang for mye heller enn en gang for lite, og at spørsmål i seg selv fremmer kvalitet, er uansett gyldig.

Vi var videre innom et litt spesielt foredrag om det å styre store og kompliserte testløp uten testleder og hva dette krever av resten av teamet og av andre roller i prosjektet for øvrig. Lar det seg gjøre? Det enkle svaret er ”Ja, selvfølgelig. For noen. For andre ikke. Som alt annet avhenger det av kontekst, planlegging osv.”  

Og en annen sesjon som tok for seg styring av fokus og ”positiv tenking” – i betydningen at mange problemer nærmest «går bort av seg selv» om man sørger for å definere utfordringene på en slik måte at de legger minst mulige føringer på det øvrige testarbeidet.  Interessante tanker og absolutt noe å ha langt baki hodet et sted, men kanskje litt vel høytflyvende?

Så var det flere innlegg som tok for seg det triste faktum at testfaget ofte ikke tas tilstrekkelig seriøst og ikke gis tilstrekkelig tid og ressurser. At faget og utøverne av mange ses som rene kostfaktorer og ”a pain in you know what”. I tilknytning til dette deltes erfaringer knyttet til oss-og-dem-tankegangen som nok, dessverre, var like utpreget hos de aktuelle foredragsholderne som hos management, utviklere og diverse andre som fikk gjennomgå. Interessant, men ikke spesielt nytt.

Som nevnt var det et eget fokus på menneskene bak denne gang. Og det manifesterte seg spesielt ved at en sal gjennom hele dag to og tre kjørte anekdoter og personlige historier. Dessverre var vi alt for få deltakere i år til å få med oss alle disse, som, når vi leser igjennom materialet i etterkant, utvilsomt var veldig interessante.

Men Minh har tidligere beskrevet foredraget som ble stemt frem som konferansens beste, nemlig ”Fooled by unknown unknowns” av Alexandra Casapu fra Romania. Et foredrag som vi fikk med oss da hun gjentok det siste dag. Kort sagt en uhyre interessant presentasjon av en problemstilling som nok alt for mange av oss kan kjenne seg igjen i (forhåpentlig bare) deler av.

Selv satte jeg spesielt pris på Janicke Eilertsens’s (NO) foredrag som handlet om testautomatisering og mellommenneskelige evner. I veldig korte trekk var essensen at testlederen for det første må ha gode politiske antenner og for det andre bør sørge for å holde planverk, dokumentasjon og rapporter så korte, konkrete, konsise og visuelle som overhode mulig samtidig som man sørger for at de samme planer og rapporter til enhver tid er oppdatert. Jo mindre og mer konkrete de er, jo lettere er de å vedlikeholde og jo lettere blir det å holde stakeholders happy. Og måten å oppnå dette på er at du som testleder stadig tenker automatisering. Også av rapporteringsarbeidet. Rapportering kan også automatiseres! Kan noe sies med en figur eller et pie-chart, så si det med en figur eller et pie-chart!

Så var det noen foredrag som kanskje var litt på siden, men som allikevel var interessante i seg selv. Stuart Reid (UK) holdt for eksempel en fascinerende presentasjon om motivasjon der det mest fascinerende vel var at noen faktisk har satt sammen metoder og verktøy for å beregne hvor motivert en (i dette tilfelle) tester er. Litt blanding av psykologi og realfag. Det var nok ingen tvil om hvorvidt foredragsholderen selv var motivert, men akkurat det trengte vi vel strengt tatt ikke formlene hans for å utlede. 🙂

Morten Hougaard (DK) holdt et veldig interessant foredrag om hvordan en del mennesker med aspergers syndrom gjør det spesielt godt innen faget programvaretesting og hvordan en del slike spesialister som kan ha problemer med å fungere i ”normale” jobber ofte fungerer aldeles utmerket som testere. Samtidig er det også enkelte utfordringer man bør være klar over. Her i Norge er det allerede ett konsulentfirma som har spesialisert seg på å ansette aspergere til testarbeid. Undertegnede har selv samarbeidet med noen av disse i et prosjekt på Telenor Broadcast for noen år siden og har utelukkende gode erfaringer.

En artig vri til slutt var Graham Freeburn (UK) som hadde et originalt innlegg basert på kun en slide. Denne bestod til gjengjeld av et stort mind-map kart. Sesjonen var kalt ”What makes a good tester?” Og svaret, om vi skal kalle det det, finner vi jo egentlig alle steder og ingen steder. Det finnes ingen fasit. Men foredragsholders bruk av mindmap i prosessen for å finne og kartlegge den tenkte ressursen var både kreativ og inspirerende. Testeren ble delt opp i de fire bestanddeler Kropp, Hode, Hjerte og Sjel. Elementer som igjen ble ekspandert og lukket og vridd på avhengig av evner og kjennetegn som ble trukket frem.

Og så var det soap boxen, der alle kunne stå opp si hva de ville på noen få minutter. En av deltakerne parafraserte historien om Microsoft og General Motors, tilpasset oss testeres hverdag. Siden disse sesjonene var spontane og dessverre ikke finnes offentlig tilgjengelig, så får jeg nøye meg med å linke til originalhistorien. http://www.hcs.harvard.edu/pnw/microsoftjoke.htm og så kan hver enkelt substituere biter av teksten slik h*n synes det passer best.

Vi gleder oss allerede til neste EuroSTAR, som i 2014 blir i Dublin!

Facebooktwittergoogle_pluslinkedinmailFacebooktwittergoogle_pluslinkedinmailby feather